Fiskeindustrien taper ikke kampen om fryst råstoff!

Adm. dir Svein Ove Haugland, Norges Råfisklag

Det har den senere tid kommet påstander om at fiskeindustrien ikke får muligheten til å komme i inngrep med fiskeråstoffet og at vi dermed går glipp av norsk bearbeiding og verdiskaping. Denne påstanden har særlig vært knyttet til at andelen fryst fisk som omsettes på auksjon har vært fallende de siste årene, og at mer råstoff har blitt solgt på kontrakter direkte mellom rederi og kjøper.

Norges Råfisklag har gjennomført en analyse for å se hva slags selskap som kjøper fryst råstoff hos fiskerne i Råfisklagets distrikt. I analysen har vi kategorisert alle godkjente kjøpere ut fra to kriterier:

1. Produksjonsbedrift (selskap med tilgang til produksjonsbedrift i konsern e.l.)
2. Trader (selskap uten tilgang til produksjon i eget konsern og rederier som kjøper egen fangst)

Analysen er gjennomført for perioden 2011-2018. I 2018 omsatte Råfisklaget totalt 206 000 tonn fryst fisk (alle fiskeslag) fra norske fartøy. Av dette ble 46 % omsatt til en produksjonsbedrift mens 54 % ble omsatt til en trader. Kvantumet omsatt til produksjonsbedrifter var på 96 000 tonn i 2018 og dette er det høyeste kvantumet i perioden 2011-2018. Råfisklaget har ikke tall for hvor trader-selskapene selger sin fisk – men en del av denne fisken videreselges også til produksjonsbedrifter i Norge. Sannsynligvis selges en betydelig andel stor torsk og stor sei fra tradere til norske produksjonsbedrifter. Det kan være ønskelig å få utført en grundigere analyse på dette.

For all fryst fisk (alle fiskeslag):
 

Det som er mest interessant med analysen, er at i perioden 2011-2018 økte andelen råstoff som ble solgt til produksjonsbedrifter. Snittet for alle årene var at 39 % av råstoffet gikk til produksjonsbedrifter i Norge. Årene 2016, 2017 og 2018 ligger alle over snittet for perioden. Lavest andel solgt til produksjonsbedrifter finner vi i 2014 det vil si et av de årene torskekvoten var historisk høy og vi hadde desidert mest fersk torsk tilgjengelig i råvaremarkedet. Det kan synes som om det var behov for å finne andre omsetningskanaler for en større andel av den fryste fisken de årene torskekvoten var svært høy.

Det er særlig for torsk og sei at norsk bearbeiding av fryst råstoff er aktuell. I 2018 ble 47 000 tonn fryst torsk omsatt til produksjonsbedrifter og det er det nest høyeste årskvantumet i perioden 2011-2018. Vår analyse viser altså at 48 % av all fryst torsk ble førstehåndsomsatt til produksjonsbedrifter dette året. Dette er samme andel som i 2011.

For all fryst torsk:
 

For hele perioden 2011-2018 var snittet 41 % og vi ser at 2018 ligger tydelig over dette snittet. Igjen ser vi at i perioden med høye kvoter på torsk er andelen omsatt til produksjonsbedrifter lavest. I kvantum er det imidlertid 2013 som er toppåret med 52 000 tonn fryst torsk solgt til produksjonsbedrifter mens 2017 endte på i overkant av 46 000 tonn, noe som er det tredje høyeste kvantumet i perioden.

For seien finner vi en motsatt trend. Her er det en fallende andel som omsettes til produksjonsbedrifter. I 2018 ble 52 % av totalkvantumet for fryst sei solgt til produksjonsbedrifter mot hele 70 % i 2011.

For all fryst sei:
 

For hele perioden var snittet 64 % og vi har hatt en fallende andel de siste to årene. Kvantumet fryst sei som ble omsatt til produksjonsbedrifter var 19 000 tonn i 2018 noe som faktisk er det høyeste årskvantumet i hele perioden. Markedet for sei har vært meget krevende de siste årene med store kvantum og svært lave førstehåndspriser. Det kan synes som at norske produksjonsbedrifter har fått hånd om det råstoffet de har behov for og at mer fryst sei har gått ut i andre kanaler for å oppnå best mulig pris. En slik tilpasning er ikke overraskende og illustrerer at man har en nødvendig dynamikk med flere utganger i råvaremarkedet.

1. En betydelig andel (46 %) av det norske ombordfryste fiskeråstoffet førstehåndsomsettes til norske produksjonsbedrifter som dermed har en mulighet til å bearbeide dette hvis de ønsker det. Kvantumet på 96 000 tonn som er omsatt til produksjonsbedrifter i 2018, er det høyeste i perioden 2011-2018.

2. Andelen fryst råstoff som selges til norske produksjonsbedrifter, har økt i perioden 2016-2018. Det er med andre ord ikke riktig at norske produksjonsbedrifter, samlet sett, taper posisjon i førstehåndsomsetningen av fryst råstoff. Imidlertid kan endrede strategier f.eks i integrerte selskaper, føre til at andre produksjonsbedrifter opplever at de har dårligere tilgang til råstoff.

3. Andelen fryst råstoff som selges til norsk produksjon vil variere i takt med den totale tilgangen på råstoff herunder tilgangen på ferskt råstoff og markedssituasjonen for øvrig. Dette er naturlige svingninger og tilpasninger både for kjøpere og selgere i førstehåndsmarkedet for fisk.

11.MAR.2019