Nok et rekordår for norske fiskere!

Mens fiskerinæringen langs kysten ser framover og med stor spenning venter på at årets skrei-sesong skal ta skikkelig løs, skal vi her ta et lite tilbakeblikk på hvilke utviklingstrekk vi finner i fiskelandingene i året som gikk.

Den norske fiskeflåten som leverer sine fangster i Norges Råfisklags distrikt, opplevde nok et rekordår i 2017. Fjoråret ble dermed det fjerde «all-time-high» året i verdi for norske fiskere som leverer torskefisk, skalldyr og kval fra og med Nordmøre og opp til og med Finnmark.

Tallene viser at totalomsetningen i Råfisklaget endte på 11,4 milliarder kroner når vi inkluderer verdien av landingene fra den utenlandske flåten. Dette er nesten på nivå med den høyeste verdien noensinne på 11,5 milliarder i 2016. Omsetningsverdien i 2017 er den nest høyeste både i løpende kroner og om det korrigeres for inflasjon. Norske fiskere sto for 9.524 millioner av dette. Dette ga en økning på 458 millioner kroner fra 2016.

Hovedgrunnen til verdiøkningen for den norske flåten, er at det ble landet mer torsk, hyse og sei i Råfisklagets distrikt samtidig som snittprisen på torsk og hyse gikk opp. Den norske flåten landet totalt 364 000 tonn torsk (rund vekt) noe som er 10 000 tonn mer enn året før. Når vi sammenligner de nasjonale torskekvotene de tre siste årene med landingstallene hos Råfisklaget, ser vi at en økende andel av den norske torsken landes til fiskeindustrien i nord.

Torsken er for øvrig den ubestridte kongen i våre fiskerier. Det ble landet torsk for nesten 7,3 milliarder kroner i fjor og dette utgjør 64 % av totalverdien i Råfisklagets fiskerier. Torsken fikk med det en økt verdimessig betydning sammenlignet med året før.

Fiskerne har også opplevd en betydelig prisoppgang for torsk. I 2017 var snittprisen på fersk torsk kr 22,87 noe som er kr 1,77 eller 8 % høyere enn i 2016. For den fryste torsken var snittpris til fisker kr 28,83. Dette var kr 2,03 eller 8 % høyere enn året før. Hvis vi sammenligner med de prisene fiskerne oppnådde i problemåret 2013, ser vi at fersk torsk har hatt en oppgang på hele 106 % fra kr 11,10 som da var snittprisen. Prisfallet fra 2012 til 2013 var imidlertid på 27 % etter at torskekvota gjorde et hopp på 30 %. Det svinger i fiskerinæringa!

Hvis vi ser på eksportprisen for hel fersk torsk, så ser vi at snittprisen økte fra kr 29,14 i 2016 til kr 30,11 i 2017. Dette indikerer at fiskeindustrien ikke klarte å hente ut den samme prisoppgangen i markedet som den prisoppgangen som fiskerne har fått – i alle fall på dette produktet. Det kan indikere at den positive verdiutviklingen for fiskeflåten både er drevet av en positiv markedsutvikling og en tiltagende konkurranse om torskeråstoffet. En gunstig valutasituasjon er selvsagt også en viktig drivkraft i dette bildet.

Også for hysa var det økte landinger fra den norske flåten. Prisen på fersk hyse har vært relativt stabil de siste årene. I 2017 endte snittprisen for fersk hyse på kr 12,13 pr kg omregnet til sløyd og hodekappet tilstand og dette ga en prisoppgang på 4 %. Prisen på hyse som er fryst ombord i autoline- og trålflåten, økte betydelig og snittprisen endte på nesten kr 21. Denne prisen viser en oppgang på 24% etter en svak markedssituasjon for fryst hyse i deler av 2015 og i 2016.

Seien er imidlertid inne i en svakere utvikling enn de to verdimessige storebrødrene torsk og hyse. Snittprisen på fersk sei falt med hele 20 % til kr 7,94 mens snittprisen på fryst sei falt med 19 % til kr 12,14. Det er særlig for den minste seien vi har hatt utfordringer som følge av svakere marked spesielt i Vest-Afrika. Betydelig økte kvoter i Nordsjøen bidro også til at de samlede tilførslene til markedene gikk opp.

Det fiskeriet som har hatt mest bekymringsfull utvikling det siste året, er helt klar rekefisket. Landingene av fryste rå reker fra den havgående flåten, falt dramatisk fra 10 000 tonn i 2016 til 5 800 tonn i 2017. Landingstallene for reker er de laveste på uminnelige tider. Dette skjer som en følge av høy aktivitet og bedre lønnsomhet i andre fiskerier sammenlignet med lønnsomheten i rekefisket. I takt med reduserte torskekvoter, er det forventet at flere fartøy vil delta i rekefisket i 2018. Landingene av ferske reker fra kystflåten er relativt uendret fra året før og endte like i overkant av 800 tonn.

Det er positivt å observere at kvantumet av omsatt restråstoff øker med 5 000 tonn til 28 000 tonn til en samlet verdi av 103 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til det restråstoffet fiskeindustrien kjøper som inkludert vare når fisken omsettes rund (usløyd). Man kan med rette si at Norge aldri har hatt mer restråstoff fra torskefiskeriene enn det vi har hatt de siste årene.

Taskekrabben er igjen på kvantumstoppen blant krabbeartene med nesten 4.000 tonn mens snøkrabben endte like i overkant av 3.000 tonn og kongekrabben like i underkant av 2.000 tonn. Verdimessig er imidlertid kongekrabben helt «konge» med 291 millioner kroner i førstehåndsverdi, mens verdien av snøkrabben og taskekrabben endte på henholdsvis 151 og 42 millioner kroner. Prisutviklingen for kongekrabbe har vært meget positiv de siste årene og fiskerne fikk i 2017 kr 150 pr kg i snitt for all kongekrabbe mot kr 126 pr kg året før.

Landingene fra den utenlandske flåten hadde en klart negativ utvikling i 2017. Totalverdien av utenlandske landinger endte på 1.868 millioner kroner sammenlignet med 2.472 millioner kroner i 2016. Hovedårsaken til nedgangen er at omsetningen av produkter fra EU-flåten nå i større grad går utenom norske fiskesalgslag som følge av transittordningen under EØS-avtalen. I tillegg er landingene av snøkrabbe fra alle nasjoner sterkt redusert i 2017 sammenlignet med store tall i 2016. Landingene av fisk fra den russiske flåten viser også en fallende tendens med en reduksjon på 13.000 tonn til totalt 142.000 tonn. De russiske landingene er imidlertid fortsatt suverent største del av omsetningen fra utenlandske fartøy med en totalverdi på 1,5 milliarder kroner.

Dette er imidlertid nå historie og blikkene kan igjen rettes fremover med ønske og håp om fortsatt positive tall for norske fiskerier og norsk fiskerinæring. Håpet inkluderer en fortsatt positiv valutasituasjon så vel som forutsigbare og stabilt høye fiskekvoter. Så vil det jo alltid være noen svingninger i naturen og markedene som vi ikke kan forutse eller styre – men det er kanskje litt av det som gjør næringa vår så ufattelig interessant!

Skrevet av assisterende direktør Svein Ove Haugland for Norsk Fiskerinæring 16.02.2018 og gjengis her i sin helhet med tillatelse.