Skal fiskeflåten eies av fiskerne eller av fiskeindustrien?

«Nordlys» bifaller i en leder 13.11.2017 fiskeriministerens beslutning om å gi dispensasjon til at en fiskeindustribedrift kan eie en fiskebåt. «Nordlys» sin analyse av denne saken er så grunn og ufullstendig at den krever en kommentar.

Hovedregelen i dagens fiskerilovgivning er at bare aktive fiskere kan eie fiskebåter i Norge. Det er dette som er omtalt som aktivitetskravet i deltakerloven. Regelverket er utformet slik at fiskere som går på land og administrerer rederiet eller båten, også tilfredsstiller dette aktivitetskravet. Det er dette «Nordlys» omtaler som at «... stadig flere fiskere har blå dress og hvit skjorte». Poenget er uansett påkledningen, at en person må tilfredsstille aktivitetskravet som fisker for å eie en fiskebåt.

Det er derimot ingen begrensninger på eierskapet til fiskeindustribedrifter. Norske og utenlandske selskaper, aksjefond og personer kan eie en fiskeindustribedrift slik man kan eie andre bedrifter i Norge.

Prinsippet om at aktive fiskere skal eie fiskebåter, bidrar til at folk som lever og virker på den kysten som er mest avhengig av fisken vår, også disponerer retten til å høste fisken. Denne retten kan ikke overføres til aksjefond, investorer eller aktører som ikke tilfredsstiller aktivitetskravet. Dette er ikke tilfellet med en industribedrift. Like gjerne som eierne om fem år fortsatt er en familie i et fiskevær, kan det være et aksjefond eller annen investor lokalisert langt unna virkeligheten på kysten.

«Nordlys» forsøker også å gjøre dette til en slags nord-sør konflikt hvor man omtaler kapitalmiljøer i nord som er knyttet til fiskeindustrien mens redermiljøene tydeligvis befinner seg på Vestlandet. «Nordlys» røper med dette at man mangler kunnskap om det nordnorske fiskerimiljøet. Det mangler ikke eiermiljøer i Nord-Norge som er dimensjonert både kapital- og kompetansemessig til å eie fiskefartøy - og dette kan umulig være en legitim grunn til å slippe fiskeindustrien inn som eiere av fiskeflåten. Det er uansett ingenting som hindrer industribedriften i å være en mindretallseier og delfinansiere en fiskebåt. Dette er utbredt i dag.

I lederen forsøker man også å svekke legitimiteten til deltakerloven ved å omtale fiskerne som «kvotebaroner». I Råfisklagets distrikt landet vi fisk fra nesten 4300 fiskebåter i 2016. Dette er alt fra enmannssjarker til store fabrikktrålere. Over 3000 av disse båtene er under 11 meter. Jeg mener «Nordlys» legger seg på et lavt nivå i fiskeridebatten ved å omtale disse fiskerne som «kvotebaroner». Noen vil kanskje kalle dette en hersketeknikk fra «meningsbaronene»?

Fisken fra norske fiskefartøy omsettes med få unntak til norske kjøpere. All fisk fra den norske kystflåten, som denne saken dreier seg om, selges til norsk fiskeindustri. Når en industribedrift kjøper fiskebåt, blir det ikke landet mer fisk men landingsstedet blir sannsynligvis mer bundet opp. Når fisk bindes inn i faste strukturer hvor den skal selges til bare en industribedrift, svekkes dynamikken i næringen. Fiskerinæringen er tjent med at mest mulig fisk er fritt tilgjengelig i et velorganisert råvaremarked hvor flest mulig bedrifter kan konkurrere om å kjøpe råstoffet.

Den norske fiskeflåten er verdensledende, og dette har man oppnådd innenfor det regelverket vi har bl.a. knyttet til deltakelse og omsetning (deltakerloven og fiskesalgslagsloven). Det er ingen som helst grunn til å svekke det lovverket som har bidratt til denne posisjonen.

«Nordlys» burde i sin analyse legge vekt på konsekvensen av at flere aktører i hele landet, også aktører med svak tilknytning til kysten, kan komme inn og kjøpe opp fiskerettigheter. «Nordlys» bør også reflektere over konsekvensene ved at industribedrifter f.eks med tilgang til laksekapital, skal konkurrere om fiskerettigheter med industribedrifter som ikke har tilgang på slik kapital. Hvilke konsekvenser har dette for den langsiktige utviklingen av fiskerinæringen med hensyn til aktivitet og struktur? Man kunne også være noe mer analytisk og ikke konkluderende når det gjelder nasjonalitetskravet – dette temaet i alle fall omdiskutert i juridiske kretser.

Svein Ove Haugland, assisterende direktør i Norges Råfisklag

(14.NOV.2017 08:29)